 |
| Hjerteblomst1-ill |
1.
HUS
Den
som bygger hus for sitt hjerte,
Bygger
ikke forgjeves.
Vismannen
er klar i sin tale.
Dåren
blir slått til jorden med skam.
Den
som har hus, trenger ikke bo på gaten.
Bare
kongen har slott.
Fattige
må nøye seg med huler i fjellet.
Alt
liv tørster etter frihet.
Hele
skapningen ønsker vinger,
Men
da hadde der ikke vært hekkeplass nok.
Den
som bygger hus, må planlegge
For
usynlige gjester.
Den
late har ingen plan for livet,
Og
går til grunne.
HAV
Mine
dikt er et hav med tanker,
Og
halvnakne frø.
Vinden
føder bølger.
Menneskene
føder barn til å ro havet.
Vi
vasser i hav, og blir trette,
Men
våre føtter gir aldri opp,
Og
vårt hjerte tror til sannhet.
Det
er bedre å rope på bølger,
Enn
aldri å komme frem.
Lyset
gir retning og mål.
Vi
trenger bare å vandre
Så
lenge det er lyst.
Den
som har et urolig hjerte,
Trenger
melk og søvn.
Den
som er våken,
Tenker
på Gud og sin neste.
2.
DIKT
Mitt
vide land, mitt store hav,
Der
horisonten fødes i et annet lys,
Der
er jeg fri og glad.
Der
synger jeg håpets poesi,
Og
glemmer verdens jag og mas,
Og
puster fritt.
Her
vil jeg dikte til jeg dør,
Og
reise opp mot stjernesol og himmelbål,
Høyt
over alle hav.
Jeg
vil forme ord til ord, og gi dem navn.
Jeg
vil dikte frie vers om å elske,
Og
vise hvem jeg er.
VUGGE
Jorden
er vår vugge
Vi
vugges i søvn hver natt,
Og
våkner til en ny dag.
Vi
er barnet som sover lenge,
Og
våkner av knitrende regn.
Himmelens
skyer reiser over huset
Mot
et høyere fjell.
Luften
gynger i vind,
Og
vi er i vårt lune hi.
Her
kan vi synge salmer,
Og
tenke på Gud.
Men,
uten tiden kommer vi ikke langt.
Tiden
er alt vi begjærer,
Ved
siden av den ene,
Og
en kilde med vann.
Vi
vugges hele livet,
Og
håper at noe forunderlig skal skje.
Vi
har en engel iblant oss i dag.
Han
kjenner oss, og nevner vårt navn.
3.
HJERTE
Fra
hjerte til hjerte går en kanal.
Vi
trenger ikke å vite. Vi vet.
Alt
vi tenker går som en strøm til den andre.
Vårt
hjerte er delt.
Vi
deler vår innerste lengsel.
Våre
øyner kjenner den andre, som sjelen.
Og
vi vandrer på samme vei.
Og
livet blir åpenbart.
Våre
hjerter vokser ut av andres hjerter.
Slik
holder verden seg varm,
Og
slik puster menneskene i hverandre,
Så
ingen skal bli utstøtt.
ALENE
Jeg
kom fra en gård langt borte.
Jeg
glemmer aldri mitt opphav.
Jeg
forstår ikke alt fra barndommen,
Men
jeg fikk bagasje
Til
å vandre videre, beskyttet av engler.
Jeg
kom fra fattige kår, med utedo.
Alene
måtte jeg stave meg fram
Til
tykke bøker, og skole.
I
dag sitter jeg trygt og lurer på fremtiden.
Jeg
kan ikke gjemme meg.
Med
tålmodighet øver jeg mitt språk
Og
begjærer lykken.
Doven
kommer en ingen vei.
Med
latskap fortæres kroppen.
Jeg
var for ung til å kjenne veien,
Men
i stormen ble jeg berget
Nå
er jeg alene, men hel, og kan synge navnet.
4.
LYKKE
Lykke
er kostelig gull
For
den som får oppleve lykke.
Bare
den vise kan vite hva lykke er.
Den
som er lærd i sannhet,
Har
lykken i sin munn.
Og
hjertet flyter over av lykke
Fra
den som har født.
Lykken
er faktisk på jorden
Den
høyeste grad av glede.
Hvert
menneske kan kjenne lykke
Når
kjærligheten slår rot.
UNG
Jeg
er for ung til å kjede meg,
For
vakker til å skjule meg,
Og
har store drømmer.
Jeg
er for ung til å kaste bort tiden,
Og
for kraftfull til å miste min styrke.
Jeg
tæres av kjærlighet,
Men
overvinner alle hinder.
Jeg
er ung, uten navn,
Men
finner min plass i labyrinten.
Jeg
er fostret i barmhjertighet,
Og
lever i drømmer.
BANKER
Ditt
hjerte banker i mitt hjerte.
Derfor
kan jeg ikke tie om kjærligheten.
Jeg
kan ikke leve med en maske.
I
mine tanker banker det på min dør.
Og
jeg lukker opp, og rekker ut mine varme hender.
5.
OLJE
Dere
er bekymret for oljemilliardene.
Dere
tror de ligger trygt
På
bunnen av havet.
Som
en papirduk kan de brennes på bål
Og
bli til askeskyer i luften.
Som
en vulkan reiser de seg i natten
Og
forteller historien.
Dere
tenker på fornøyelse og cruise,
Og
glemmer at verden er steintøy
Med
olivenkvister.
Oljen
er ryggsøylen i motoren
Som
driver kapitalen i alle land,
Og
gir håp til sultne munner.
Vi
trenger ikke gråte så lenge oljen finnes,
Og
vi kan kjøre bil til naboen.
Det
er vår ideologi, at oljen er vårt brød.
LIV
Hva
vet vi om halvparten av vårt liv?
Hva
vet vi om det som er skjult?
Om
våre drømmer ble åpenbart,
Kunne
vi fortelle historier.
Livet
er som en stjerne som blinker.
Vi
kan ikke bestemme alderen,
Men
ber om et rent hjerte.
Livet
er den enkelte sin vandring.
Fra
et tårn kan vi se oss selv.
Vi
er som et speil av noe uforklarlig.
Livet
kan inspirere.
Alle
kan ta spranget ut i det blå.
Vi
har frihet til å velge.
Livet
er vårt springbrett til fjerne planeter.
6.
GRØNNE
SKO
Når
jeg går ut med mine grønne sko,
Vet
alle hvem som er ute…
De
sier det er han med grønt.
Det
lyser opp å gå pent kledd.
Det
tar seg ut med noe annerledes.
Motene
skifter.
Og
den som har meningers mot,
Kan
begynne med seg selv
Som
mannekeng.
Hvem
skulle gå med grønt om våren?
Da
smiler alle trær.
Men
om høsten lyser det grønne
Mellom
brunt gras og rennende bekker.
En
grønn mann med grønn kjole,
Er
et trekkplaster for fotografen.
Kanskje
er vedkommende ensom
Og
trenger oppmerksomhet,
Eller
han vil spille verden et puss.
Det
er snålt at folk tørr
Å
være seg selv.
HJEM
Vi
går hjem.
Det
er godt å ha et hjem å gå til,
Noen
å smile til, være sammen med.
Et
hjem er nesten alltid en plattform,
En
base for trygghet.
Og
fra denne basen kan vi reise ut,
Og
komme hjem.
Vi
holder ut på denne basen,
For
her har vi valgt å slå rot.
Her
har vi greiner som vokser og favner mortreet,
Så
lenge det heter et hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar