HJERTE poesi 2013-17 (kp.6) av Sigve Lauvaas

Hjerteblomst6-ill

31.

VIND

Du som er vind over alle mine dager,

Skyer over alle mine veier.

Du som kjenner mine drømmer og min lengsel,

Og fyller meg med tidløs kraft:

Gi meg din ånd.

La meg seile på dine vinger,

Og vandre på dine fjell.

Gi meg ditt blikk.

Løft meg med dine hender mot høyden,

Så jeg kan se hvor jeg er.

Gi meg lys, så jeg slipper å vandre i mørket.

Uten din nærhet, vil jeg kveles.

Uten din kjærlighet, går jeg til grunne

I et evig mørke.

Du er vinden som svaler meg,

Og fører meg over havet til en ny strand,

Der englene bor.

LETER

Jeg leter alltid etter svar.

Jeg lengter etter å høre din stemme.

Jeg leter etter dine spor i landskapet.

Mine øyner er sløvet, så jeg ser ikke.

For du er over alt. Og du er alltid i min nærhet.

Det er et mysterium. En gåte.

32.

GRENSER

Hvordan kan vi sprenge grenser?

Bare ved ordet kan vi sprenge grenser.

Der er grenser over alt, mellom mennesker og land.

For å gå fritt, må vi ha ordet i vårt hjerte.

I alle land er søsken, over alle grenser venter noen

På å høre ifra oss. Livet er en kjærlighetsreise.

Til vi er framme ved porten, får vi leve i håpet.

Vi fylles med glede og smerte. Men gleden overvinner alt.

DU HØRER

Du hører min lengsel.

Dine øyner ser min skjelvende kropp.

Som et tre suser i vinden,

Synger jeg etter din fred.

Dine hender åpner meg mer og mer.

Ditt navn lærer meg nye sanger.

Dine ord blir til musikk for mine ører.

Du hører den navnløse,

Og roper til den som ingenting har.

Du fyller dine med kjærlighet,

Og tar imot de elendige som dine venner.

Med din varme trekker du fuglene til deg,

Og gir de tørste vann.

Du skriver liv i våre hender,

Så vi kan løfte ditt navn i lyset.

Så hver den som tror, kan se.

Du hører før vi roper,

Og kjenner oss før vi får et navn.

Under himmelen, er ingen som du.

Du hører når mitt hjerte slår

Og kjenner mine drømmer.

33.

PULS

Du er pulsen i mitt liv,

Kjærligheten i min ensomhet.

Du er kilden som flyter over

Og lyset som omslutter meg fra alle kanter.

Du er begynnelsen og enden,

Mine lengslers mål.

Ditt navn er høyt over alle fjell.

Du er kraften i mine årer,

En velduftende salve for sjelen.

BARNET

Som barnet ligger i sengen,

Legger jeg meg ved Jesu føtter.

Jeg ville gå bort fra deg, men du holdt meg fast.

Du hvisket kjærlige ord inn i mitt sløve sinn,

Til jeg våknet.

Du rørte ved mitt hjerte,

Og løftet meg opp fra søvnen,

Og gav meg en hånd å holde i.

Jeg vil danse for den ene hele natten

Og ta sløret bort.

Jeg vil rope navnet til den ene.

Jeg lengter etter tuntreet ditt.

Du er den usynlige i blant oss.

Du ser vår små og store drømmer,

Og våker over barnet.

34.

FJELL

La oss stige opp på fjellet,

Og komme frem med våre vitnesbyrd.

La oss fortelle hvem vi er, så vi kan lære av hverandre.

Kom opp på fjellet,

Så vi kan møte engelen som fortalte at vi var alene.

Kom, til den høyreiste kirke.

Hør sangen fra templet i Jerusalem.

Det stiger en bønn til Gud i disse dager,

Og hele folket sier ammen.

KOM

Du venter at jeg skal komme.

Men mye må planlegges. Jeg er ikke klar

Til å følge deg nå.

Men du må vente på meg.

Jeg er åpen for alt, åpen for å kjenne ditt navn

Før tårene blekner i kjærtegn.

Jeg er gammel og grå.

Men hviler i dine løfter.

I ditt ord har du åpnet en dør for min fot.

Og jeg kommer snart, når du følger meg

Over alle grenser.

DRØM

Hver drøm har sin kraft

Som bærer oss gjennom hverdagen.
Noen drømmer gir lys i mørket,

Og forteller hemmeligheter.

Jeg er avmektig, men kjenner styrke i ditt navn.

Selv i drømmer er jeg fylt av håp,

Og lengter etter å møte ditt ansikt

Som et speil av mitt speil.

I drømmen er jeg nær deg,

Og når jeg våker hører jeg din stemme.

Du banker på døren, og vekker meg i søvne

Og gir meg av din visdom og kjærlighet.

35.

ÅNDEDRETT

Skapelsen er det evige åndedrett i verden.

Vi hører lyden av pust fra alle sider.

Min tapte barndom kommer til meg nå.

Og jeg får kjenne kraften av din åndedrett i himmelrommet.

Jeg takker for alt jeg får se, for lyden

Av dine fottrinn i fjellet.

Jeg takker for at du skapte meg

Til et helt menneske,

Så jeg kan synge din visdom dagen lang.

JEG TILHØRER

Av jord er jeg kommet,

Av jord skal jeg igjen oppstå.

Jeg tilhører jorden og tiden.

Det er mine nøkler for liv.

Jeg tilhører skapelsen,

Og tilblivelsens morgen.

Jeg tilhører ordet som skapte,

Og ble til lys for alle mennesker.

Jeg fylles av kunnskap og opplevelser,

Og frydes av musikk fra ditt tempel.

Jeg tilhører tonene som bølger

Fra din himmel til jorden.

36.

LYS

Jeg er ikke lyset, men kommer fra lyset,

Og skal tilbake dit.

Jeg er i rommet, og rommet fyller meg med glede.

Livet gir meg lys, og lyset gir meg liv,

Så jeg kan fylles hver dag.

Din kjærlighet favner meg, din hånd bærer meg

Fra minutt til minutt gjennom alle tider.

Jeg tilhører ditt navn. Du er min.

I BEGYNNELSEN

I begynnelsen skapte Gud,

Og jeg ble skapt i et øyeblikk

Som en akt av Guds skaperverk.

Begynnelsen og slutten er et teppe

Som er vevd sammen.

Livet utgår fra begynnelsen,

Men har sine lange tråder mot lyset.

Der møtes vi som søsken.

Fra evighet til evighet går vi,

Og finner hverandre på veien.