 |
| Hjerteblomst4-ill |
20.
ENSOM
Ingen
er så ensom, at han ikke kan føle nærhet
Til
stjerner og Gud.
I
drømmer er vi langt borte, og kan se underlige ting.
Jeg
kan fly, andre kan svømme,
Men
bare Guds ånd kan gi åpenbaringer,
Så
vi kan bli ett med Gud
Og
kjenne hans hemmeligheter fra opphavet.
Det
er en gåte, og det er en gåte at vi er.
Som
gjengrodde stier er vi blitt lys i verden.
Forknytte
hender åpner seg
Som
orkideer i Edens hage.
OVER
ALT
Over
alt er dine henders verk.
Du
holder universet i din hånd.
Jeg
er støv, og vet at jeg må dø.
Men
du gir meg liv i ordet,
Som
strømmer imot meg av nåde.
Dine
fingrers verk er en gåte.
Ingen
kan fatte dine velgjerninger.
Din
kjærlighet er større enn havet.
At
du hører oss over alt,
Er
mer enn vår forstand.
Din
visdom strekker seg til jordens ender.
Vi
bøyer oss for din fot.
Du
er mer enn vi forstår. Du er alt i alle.
Du
er livet og kilden.
Du
er ordet som skapte verden.
Ditt
ansikt lyser over meg,
Og
jeg er din.
21.
TØRST
Alltid
har jeg kilden å øse av.
Ditt
beger er aldri tomt.
Ditt
navn gir meg kraft og styrke.
Jeg
gjemmer meg i din skygge,
Og
faller til jorden viss du forlater meg.
Jeg
er alene, uten røtter.
Jeg
tørster etter mer av deg,
Og
leter etter nøkkelen til livet.
Men
du er hos meg, og kan undervise.
Da
blir jeg vis.
Du
sover aldri, og er klar til å ta imot nye gjester.
Jeg
er din venn.
Med
nye lepper vil jeg forkynne ditt budskap om nåde.
For
du er med meg, og trøster den som ingenting har
Med
brød fra himmelen.
Å
SE
Ser
du meg i støvet?
Når
jeg bygger hus på jorden
Og
legger kledning på kledning,
Hvordan
kan du se mitt ansikt
I
dypet av mange rom?
Jeg
gjemmer meg i arbeid og rikdom,
Og
glemmer Skaperen.
Hvem
er jeg som ikke kjenner mine røtter?
Hvem
er jeg som ikke kjenner ordet
Som
skapte verden?
Å
se er en hemmelighet. Jeg er en dåre.
Hjelp
meg å se, så jeg kan fatte din storhet
Av
dine henders gjerninger.
Ser
du meg? Jeg tørster.
Ser
du at jeg løfter mine hender mot fjellene.
Hvor
skal min hjelp komme fra?
Min
hjelp kommer fra Herren, himmelen og jordens skaper.
22.
ET
HJEM
Du
åpnet porten for meg,
Og
gav meg et hjem.
I
mange år lyttet jeg etter din stemme.
Med
famlende skritt vandret jeg,
Uten
å høre.
I
ordet gav du meg en arv,
Og
et hjem å søke til.
Du
gav meg et rom hvor jeg kunne hvile.
Dine
ord ble til nøkler for liv
Og
skjold i striden.
Med
hjemmet som base, kunne jeg kjempe
Med
hellige våpen.
Ditt
lys gir oss seier. Du overmannet fienden,
Før
morgengry, så vi kunne være stille.
I
ditt ord er visdom og evig liv.
NY
VEI
Med
dine hender banet du en ny vei.
Du
åpnet porten til livet.
Uten
grenser kunne jeg vandre frem
Med
hornmusikk.
Mitt
hjerte kunne fryde seg i din nærhet.
Du
åpnet en vei for hedningene
Til
ditt hellige tempel.
Og
jeg kommer med takkeoffer, og tilber
Den
levende av de døde.
Du
løfter dine hender imot oss,
Og
leter etter oss, som en gjeter leter etter sauene.
Du
bærer oss på dine skuldre
Til
bekker med levende vann.
Det
er veien som åpner seg mer og mer
I
lyset av ditt lys.
23.
RØTTER
Jeg
leter etter dyp, fruktbar jord, for mine røtter.
Jeg
leter etter grenser som er åpne,
Der
tankene kan svømme fritt.
Jeg
leter etter rom for mitt hjerte,
Som
har flyktet fra vinterkulde og slaveri
Bak
et dobbelt jernteppe.
Jeg
har flyktet fra stengte dører, til frihet,
Der
mine røtter kan slå rot,
Der
mine barn kan vokse opp i kjærlighet,
I
kjennskap til lyset,
Og
med nøkkelen til visdom i bagasjen.
Jeg
leter etter røtter som kan vokse til stjerner,
Og
spre frukt over hele verden,
Så
alle kan bli mette.
Jeg
leter etter koden til manna,
For
å mette millioner i nød.
Jeg
leter etter dine hender, som du leter etter åpne hjerter.
Kom
til mine årer, og gjør meg til en grein på ditt tre.
Styrk
meg, så jeg kan bære stengelen
Og
bli til en blomst i din hage.
MUSIKK
Du
er strengen i mitt instrument,
Og
jeg er strengen i ditt.
Musikken
lyder over hele jorden.
Det
summer i engletoner og harpestrenger.
Kjenner
du mitt innerste rom,
Som
er åpent for musikk og dans?
Kom
til meg, du, og lær meg å spille gitar.
Vær
hos meg du, så jeg kan føle meg hjemme.
24.
I
BEGYNNELSEN
I
begynnelsen var du.
Ditt
navn reiste meg opp or graven.
Du
rettet dine hender imot meg
Og
lot meg leve.
Du
kjenner meg fra begynnelsen,
Og våker over meg.
Herre, tal.
Jeg
lytter etter din stemme,
Og
følger i dine spor.
Tal,
så jeg slipper å vente lenger.
Jeg
er urolig for bølgene i vannet
Og
fjellet som slår sprekker.
Jeg
er urolig for Israel,
Som
er ditt folk.
Vern
alle med din nåde.
Styrk
den svake, og led den vise,
Så
alle kan se ditt lys.
Kom
til oss med ditt ord,
Og
gjør oss til et redskap for deg.
Vær
nær oss i dalen og i høyden,
Og
før oss på rettferds stier
Til
de levendes land.
JUBEL
Med
jubel skal vi våkne,
Med
jubel skal vi sovne.
Hele
livet skal være et jubelbrøl,
En
evig stemme som veller frem
Fra
sprekker i fjellet,
Fra
jordens dype røtter.
Jubelen
skal tone som musikk
Til
jordens fire hjørner,
Og
vi skal prise Herren med lovsang,
For
at han har født oss
Til
et levende håp.
25.
EN
DAG
En
dag er som tusen dager.
Der
finner vi kraften,
Der
finner vi lepper av ånd.
Lovsangen
blir til jubel
Som
løfter folk og land,
Som
løfter min sjel fra dypet,
Til
din plattform i det høyeste.
En
dag skal skyene bli tatt bort,
Og
vi skal se himmelen åpen.
Alt
som er innestengt, blir åpenbart,
Og
lyset stråler frem.
Mørket
blir gjort til skamme.
Løgn
og svik blir hvisket over.
I
ditt navn skal alle mennesker samles
Og
fødes på ny i en ånd
Til
evige liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar