HJERTE poesi 2013-17 (kp.3) av Sigve Lauvaas

Hjerteblomst3-ill

14.

HIMMEL

Din himmel er min himmel,

Dine ord er mine ord.

Ditt navn er mitt navn.

Den som kan dele såkorn,

Vil høste rikt.

Alt jeg har, har Herren gitt meg

Som pant på at han er min venn.

Alle svar på bønner gjennom livet,

Holder meg våken.

Dine ord er et vern på min reise,

Og en glede i sorgen.

Du er min himmel, den førstefødte,

Som holder verden sammen,

Og gir menneskene fred

Gjennom ditt lys.

Vi har fått lyset i gave,

Så ingen trenger å leve i mørket.

Den som kjenner Herren, har himmelen

Som en evig arv.

ROP

Jeg ropte til deg i nød, og du svarte.

Jeg kjente ikke deg, men du kjente meg.

Fra begynnelsen gav du meg livet.

Du løfter meg fra jorden til stjerner,

Og fylte meg med ånd.

Du er ordet som ble menneske

For å reise den tapte slekt opp fra støvet

Til din himmel.

15. 

FLYKTNING

Jeg var flyktning,

Og du tok deg av meg.

Jeg var naken, og du kledde meg.

I kveld ser jeg Herren som en venn

Med utstrakte armer.

Selv om jeg er svak, ser han meg,

Og gir meg styrke som holder.

Jeg hører pusten av engler rundt meg,

Og er trygg i ordet

Som beveger en hel verden til nytt liv.

Jeg skjelver foran den levende,

Men blir rakrygget av et mektig møte.

Han gir meg en ny tro,

Så jeg kan se naboen med nye øyner.

  

FLYKT

Lenge har jeg flyktet.
Nå trygler jeg for å komme tilbake.

Jeg vil hjem til farshuset.

Jeg vil kjenne varmen av kjærlighet

Som gir uten å kreve,

Som smelter is til vann

Og får fjell til å skjelve, hav til å rope.

Jeg vil hjem til mine egne.

Jeg vil smile igjen, kjenne hud av min hud,

Og være nær de hellige.

Jeg vil favne Israel, og lære mine søsken

Sangen om fikentreet.

16. 

SVAR

Herre, hvor lenge skal jeg vente

Før du svarer?

Hvor lenge må jeg vandre i labyrinten

Som en blind?

Du dekker bord for dine venner.

Men jeg må vente i mørket

Før du svarer.

Jeg roper, men vet ikke hvor du er.

Vis meg ditt lys, Herre.

Og vis meg din tornekrans,

Så jeg kan tro.

Gi meg dråper av din olje,

Så jeg kan kjenne at du er nær.

Fyll meg med fred,

Fyll meg med din nåde og kjærlighet.

Gi meg et løft med dine vinger,

Så mine øyner kan se ditt ansikt.

  

ELSK MEG

Den ene elsker meg for alltid.

Å elske uten spørsmål,

Gir trygghet i din favn.

Du kjenner min fot.

Elsk meg, slik som jeg er,

Og jeg vil følge deg på veien.

Jeg elsker den ene, som elsket meg først,

Og førte meg på rette stier,

Og gav meg et sverd mot ondskapen og mørket.

Elsk meg, og vend deg ikke bort ifra meg

Når vinterstormen herjer.

Vær hos meg som den utvalgte.

17. 

BLIND

Jeg kom ikke blind til verden,

Men noe skygget for mine øyner

Så jeg kunne ikke se navnet.

Fra hagen hørte jeg lyden av skritt,

Og tenkte det var gartneren.

Du klippet, og skar bort greiner.

Da lengtet jeg å høre fra dine lepper,

Enda jeg ikke så ditt ansikt.

Jeg lyttet etter ordet som gir fred.

UNDRES

Han som gikk forbi mitt hus

Hadde så lange armer.

Det ristet i trærne når han gikk forbi,

Og jeg var taus av skrekk.

Jeg undret meg over ansiktet,

Som lignet mitt eget,

Og løftet hånden til en hilsen.

Da merket jeg at han var nær.

Jeg undres over kraften i hans navn.

Han som gjør vann til vin

Og oppvekker døde fra graven,

Og helbreder all verdens sykdommer:

Han må være Messias.

Jeg undres over hans kamp mot fattigdom.

Hvordan skal det ende?

Og hvem kan redde Norge fra undergang

Når stormens redsler banker på døren?

Bare Herren kan bevare sitt folk i krig,

Mens verden går opp i flammer.

Det er et under at han forbarmer seg over sine barn

Som svikter gang på gang.

Men, som en høne verner om sine kyllinger,

Er han trofast inntil enden.

18. 

LIVET

Moses banket på fjellet,

Så gav det vann.

Hendene mine rørte ved din kappe,

Så ble jeg helbredet.

Jeg ble kjent med ordet,

Så ble jeg mer sulten

Etter brødet fra himmelen.

Gud mettet tusen i ødemarken med manna.

Jesus mettet tusen med to fisker og fem brød.

Jeg mettet ingen, for jeg hadde ingenting å gi.

Men den som lever, kan gi av seg selv.

Den som har lyset kan lyse for andre.

Og den som har livets ord, kan fylle sin mage

Og bli mett, som Salomo.

Visdom gir liv, og liv gir forvandling.

Den som rører ved Kristus,

Kjenner varme.

Og den som kjenner varme har livet,

Som utgår fra kilden.

Bare den som har ordet i sitt hjerte

Kan kalles Guds barn.

Vi kan undre oss over skaperverket.

Når vi får nye øyner,

Vil vi se klart hvem Gud er.

ØYNER

Et øye møter mitt øye, en hånd møter min hånd.

Et ansikt smiler imot meg, og sier kom:
Et øye følger meg gjennom livet. Og jeg vet det ikke.

Men Gud ser alt. Han er vårt øye, og trygge havn.

19. 

BLI KJENT

Skjelvende kommer vi nær hverandre.

Vi møter hverandres blikk.

Vi leter etter hverandres hjerte, og lengter.

Vi lengter etter å se det innerste,

Kjenne varmen og gløden

Som former livet.

Vi ønsker å bli kjent, så vi kan se hverandre

Slik som vi er, skjelvende, nakne,

Undrene over livet

Som drar oss til seg, mer og mer.

I DIN NÆRHET

Vi leter i teorier og tykke bøker,

Leser filosofi

Og oppsøker leger og psykologer.

Men det er ikke lett å finne nøkkelen

Til din nærhet.

Å se ditt ansikt klart, er en gåte.

Vi kan skjule oss med masker,

Men for Gud kan vi ikke skjule oss.

Han ser gjennom tykke murer og fjell,

Til vårt innerste hjerterom.

Vi kan fryse av forakt, og gråte bitre tårer.

Men han salver oss med kyss,

Og gir oss en ny ånd, så vi kan leve

Side om side, i nærhet til hverandre

Som barn av en mor.