HJERTE poesi 2013-17 (kp.2) av Sigve Lauvaas

Hjerteblomst2-ill

7.

AV OG TIL

Av og til må noen dø på høye fjell.

De klatret nesten helt opp,

Så var det baklengs i stupet.

Blå fjell har få holdepunkter.

Turistene skjelver av skrekk

Når de ser det gamle huset i bakken.

Som en varde lyser det tusen mil,

Og kjøler ditt hjerte til randen,

Før villdyret kommer med hugg.

Av og til må vi gå sakte gjennom livet,

For å oppleve alt som flyter

I strømmen langs elvebredden.

GAMLE

Gamle hus er fine å se til,

Uten maling, tæret av vind og vær.

Som gamle kvinner stirrer de i natten

Og holder seg våkne.

Jeg trives med gamle hus,

Med en horisont som er blå.

Da lytter jeg til reisverket

Og hører knitring av forandring.

Gamle hus kan fortelle historien

Om henne eller han

På leting etter kjærlighet,

Før dødens garn favner begge med ild.

Som gamle fjell taler med rusten stemme

På prærien, eller hjemme i Norge,

Taler vi med hjertet om tidens tann,

Som forvandler mennesker til støv.

8. 

VINGER

Du som har vinger,

Og kjenner luften under deg,

Og er fri.

Bare en stund er du helt fri

Til å fly med brystet mot vinden,

Som raner verden.

Har du vinger, kan du bære luften

I ditt hjerte en liten stund,

Til alt blir svart.

Uten håp,

Nytter det ikke å folde hender.

Da er dypet dypere enn havet.

STILLHET

Vår gråt høres.

Vi lengter etter den ene.

Vi fortæres i livets spill,

Og tenker på lykken

I en blå brønn.

Vårt hjerte gråter i stillhet,

Og fortapes i tiden.

Vi vandrer som en kirkeklokke,

Tynget av sorger.

Bilder lyser og flyter i minner.

Det synger i skogen og på fjellet.

Åkrene er modne for høst,

Og vi går forbi.

Kjærligheten er revet i stykker.

Vårt navn er glemt.

Vi er naglet til natten,

Og vet ikke når vinden snur.

9. 

I BEGYNNELSEN

Vi ser på hverandre

Og undres.

Vi ser på stjernene,

Og undres enda mer.

Lyset er en åpenbaring.

Lyset løfter oss

Høyere enn stjerner.

Ditt lys blir født på ny

Og på ny,

Og stjernene kommer igjen

På blå himmel.

De funkler for hverandre,

Og for oss,

I kjærlighet og håp.

Elsk hverandre, sier vinden.

Elsk kreftene i lyset.

La stormen fare.

La lysets krefter røre ved oss,

Så vi kan favne naboen

Og hilse den ene med jubel.

Svaret på alle våre bønner

Blir synlig i den ene.

Vi blir frigjort og løftet i lyset.

Og er stolte for arven

Som gir evig liv.

EN HÅND

Du var hos meg med varme hender.

En hånd holdt meg over vannet,

Så jeg fikk leve.

En hånd rørte ved mitt hjerte,

Så jeg fikk fred.

Jeg møtte blikket til den levende,

Så jeg kunne lyse for andre

Gjennom lange tider.

10. 

LIVET

Som et barn kommer jeg til deg.

Du er livet.

Du er ansiktet mitt,

Og min lengsel dag og natt.

Jeg hører til hos deg.

I ditt hus er jeg hjemme.

Du er varmen i min kropp.

Mine hjertestrenger banker

Når du er den eneste.

Når jeg roper på deg,

Er du der.

Når jeg hvisker ditt navn,

Salver du meg med olje.

Du lyser min fot,

Så jeg ikke går meg vill.

Jeg er trygg hos deg.

Alle mine levedager vil jeg lovsynge Israel.

Og jeg roper til deg gjennom skyer.

Du vokter min sti.

Dine engler følger meg på land og hav.

Som et barn reiser du meg opp,

Så jeg kan se ditt lys.

LYTT

Jeg hører din røst i drømmer,

Og ser tegn av dine steg på jorden.

Du avkler meg, og fører meg frem i lyset,

Så jeg er skinnende ren.

Jeg kryper til ditt kors, og bøyer mitt ansikt.

Og du gir meg fred.

Når jeg skjelver, trøster du meg.

Fra jeg var spedbarn har du båret meg

På englevinger.

Du er den eneste fra begynnelsen.

11. 

ORD

Uten ord rørte du ved meg.

Du løftet hånden imot meg,

Og tok meg opp fra mørket

Til ditt underbare lys.

Ditt blikk nådde meg,

Og gjorde meg sterk.

Du fridde meg fra nederlag

Til seier i ditt ord.

Du lindret mitt hjerte,

Og fylte mitt beger med ånd

Fra din hellige kilde.

NAVN

Du er svaret på min bønn.

Ditt navn heler meg, og løser alle bånd.

Du løfter meg mot lyset

Og setter meg inn i din kraftige aura.

Dører blir åpnet for meg,

Og all bitterhet tørker bort.

Ditt navn beseirer verden

Og åpner porten til Paradis.

Du er kilden som veller frem til evig liv,

Og forvandler ørken til grønne enger.

ANSIKT

Du er mitt ansikt,

Og jeg er ditt speil.

Jeg kaster meg ned for dine føtter,

Og lytter til dine fottrinn.

Du rommer hele verden i din hånd,

Og vekker opp døde.

Du bestemmer over vinden

Og stiller stormen.

Ditt navn er over alle navn på jord.

Du er livet fra begynnelsen.

Ammen.

12. 

ROP

Som et barn roper jeg etter deg.

Gjennom stengte vegger

Kommer du til meg, og fyller meg

Med din nåde.

Du reiser meg opp fra graven,

Og gir meg et nytt liv.

Jeg er en gjest i ditt rike på jorden,

Og du møter meg med kjærlighet.

Natt og dag følger du meg,

Og vokter mine steg.

Du er en Gud, min engel

Som svarer før jeg ber.

LYTT

Jeg lytter etter din stemme.

Hvileløst vandrer jeg på din vei,

Og bøyer meg til jorden.

Jeg kysser dine naglemerkede hender

Som åpnet døren for meg,

Og fridde meg ut av fangehullet.

Ditt navn forvandler verden

Og gjør oldinger til nyfødte barn.

Du kler av oss, og gir oss en ny kledning

Som aldri forgår.

Jeg lengter etter din stemme,

Og taler med deg som til en god far,

Som vet det beste for sine venner.

Du har fostret meg og gitt meg liv.

Din kjepp og din stav berger meg

Frå undergang.

Din musikk gir meg kraft,

Og fyller min sjel med hellig ånd.

Dine ord hvisker i mine ører så lenge jeg lever.

Du fyller meg med kjærlighet som varer

Og gjør meg sterk som ørnen

Fra morgengry til siste nattevakt.

13. 

INNERST I MIN SJEL

Jeg kommer skjelvende,

Og er som et barn i din nærhet.

Jeg var bitter,

Men du gav meg kjærlighetens ånd.

Og jeg fikk se lyset.

Innerst var jeg fortapt, men du løftet meg,

Så jeg ble værende i dine hender.
Og jeg følger i dine spor.

Dine ord er en lykt for mine føtter.

Du renser meg, og holder meg inntil deg

Med din stemme,

Som synger i mitt hjerte.


SANG

Du lærte meg en ny sang.

Det jeg kunne fra før ble til intet.

Jeg fikk ord som beveget verden,

Og kledde de fattige.

Mine lepper ble oljet i ditt navn.

Du gav meg frimodighets ånd,

Så jeg kunne bevege meg som fuglen.

Foran massen var jeg ikke taus,

Men en mektig stemme.

Din basun runget gjennom meg,

Så lauvet spratt, og barn våknet.

Nå kunne jeg synge liv i døde,

For du var med meg.

Du gav meg et nytt hjerte, så jeg kunne kjenne deg

Fra pol til pol.